Fallskjermfunn
I Verran får Nagel vite at en lokal familie fant fallskjermer og materiell fra et flydropp under krigen. Nagel opptar forklaring fra familiefaren: "Den 5.september 1944 fant jeg i nærheten av Rødmulsetra, ca 2 km øst, 3 fallskjermer. Til en var fastbunnet et par ski. Til en annen var det en stor jernhylse som inneholdt bla. proviant, og til den tredje var det fastbundet en ryggsekk innholdende et radioapparat. I jernhylsen var det også en kikkert og en pistol som var ødelagt av vann. Etter oppdagelsen av sakene foretok jeg og folkene mine en befaring av området omkring, vi lette i flere dager uten resultat. Jeg gravde ned alle sakene for at de ikke skulde falle i tyskernes hender. Jeg holdt mitt funn hemmelig for folk til krigen var slutt. Da opplyste jeg herr Langballe, som var den første militære jeg traff, om saken. Han ba meg henvende meg til Hjemmefronten for Steinkjer, men gunnet transportvanskeligheter har jeg ikke været der ennu."
Finn Nagel skriver i sin rapport at han tar med seg radioapparatet og papirer som gårdbrukeren hadde funnet. Papirene spesifiserer Nagel som Apollostasjonens koder og instrukser.
Samme dag, 29.juli 1945, blir det gått manngard i området uten at Lyder Hassel blir funnet. Siden skal det bli mange søk, men alle resultatløse. Den forsvunne fallskjermsoldat er som sunket i jorden - kan hende bokstavelig talt. Bygdesnakket er allerede godt i gang. Det murres og mumles om at familien som fant deler av droppet også må ha funnet Lyder Hassel. Agenten var utstyrt med mye penger for å kunne være ute i felt hjemme i Norge i lang tid. Minst 20.000,- kroner, tilsvarende flere årslønner. Dersom noen hadde funnet liket eller den hardt skadde soldaten - hadde de da tatt pengene, eventuelt begått drap og siden skjult liket?
Sporene etter Lyder
Innholdet i flydroppet er viktige spor i jakten på sannheten om Lyder Hassels skjebne.
- Det faktum at fallskjermene ble funnet av andre, underbygger teorien om at Lyder ble skadd eller omkom i hoppet. Hadde alt gått bra, ville han høyst sannsynlig klart å lete opp og gjemme fallskjermene.
- I sin forklaring til lensmann Gunnar Aftret i Verran i september 1945, redegjør gårdbrukeren for hva de fant - angivelig ved tre fallskjermer i området Stamdalsheia 5.september 1944.
" A. Ein fallskjerm fastgjordt i ein ryggsekk som inneheld ein radiosendar, 1 sovepose, 1 telt, 1 fiskarstong med taumar, 2 snellor og 3 slukar, 1 par militærsko, 2 sett underty, 2 overskjortor, 3 par halvstrømper, nokre barberblad, såpestykkje og anna småtteri. Denne fallskjermen fants i ei fjellskråning med stein, lyngtuvor og bjørkekjerr.
B. Ein fallskjerm fastgjordt i ein ryggsekk som inneheld ein jarntrommel. Denne trommelen inneheldt 3 jarnstampar, og i desse var det pakka: Røyktobakk, sigaretter, 3 boksar kaffe, 1/2 kilo smør, rundt 2 kg farin, nokre små plator spisesjokolade, 4-5 boksar kjøtthermetikk, nokre boksar turrmjølk, nokre flyteboksar, 1 kikkert, 1 revolvar, noko ferdigladde skot til denne revolvaren og dessuten skot til ein mindre revolvar. Dette sleppet var komme ned i eit kjerr med mose og jord under.
C. Ein fallskjerm som var fest til eit par hikkorski med stavar. Eit par sko var bunde fast til skia. Desse sakene låg på ein lyngrabb, ikkje på hardt berg.
I to av fallskjermene var det silke, men i den som var fastgjort til jarntrommelen var det simplare ty. Noko av tyet var opprotna, av di det hadde ligge på jorda. Det som var godt, tok kvinnfoka og sauma seg forklede av."
Feil fra England
Asbjørn Hansen har vurdert sannsynligheten for at noe av utstyret funnet av gårdbrukeren - familien kan ha vært på kroppen eller i oppakningen til Hassel under hoppet. Et slik funn ville i tilfelle bety at agenten ble funnet.
- Det nytter ikke ut fra gjenstandene som ble hentet og beslaglagt av lensmannen i 1945 å fastslå med sikkerhet at noe av dette har vært på Lyder da han hoppet ut. Utstyrslisten sendt fra England i ettertid, kan vi ikke stole på. Det ble funnet langt mer utstyr fra Lyders flydropp enn det som ble oppgitt fra England.
Det eneste som er merkelig i den sammenheng, ifølge Hansen, er at major Nagel skriver i sin rapport at han etter besøket hos familien, tok med seg Apollostasjonens instruksjonsbok og kodebok. - Dette var dokumenter agentene som regel hadde på seg, sier Asbjørn Hansen.
Av utstyret funnet etter droppet var det også lommelykter. De pleide agentene å ha på kroppen eller i personlig oppakning under uthopp. Det er også på det rene at ett av barna til gårdbrukeren som fant fallskjermene, har uttalt at de visste at utstyret tilhørte Lyder Hassel da de fant det. Asbjørn Hansen mener identifiseringen av hvem sitt utstyr det var, kan skyldes funn av falsk legitimasjon på Oskar Olsen med bilde av Lyder Hassel. Krøtterhandleren fra Hasselvika hadde vært på de kanter før. Det gikk fort rykter i bygda om at familien som fant fallskjermene plutselig fikk mye penger mellom hendene i løpet av krigsårene, og at dette skrev seg fra penger Lyder Hassel hadde på seg. Det er en påstand Asbjørn Hansen i sine undersøkelser ikke har funnet bevis for.
Lyssignaler
13.oktober 1943 - under to døgn etter Lyders uthopp - skal to trondheimere på tur i Verrafjella ha observert tre lyssignal i retning Ormsetvatnet mens de selv befant seg mellom Fiskløysa og Mefjellet. De to, Vilhelm Hjulstad og Odd Rossen, ble aldri avhørt av politiet om sine observasjoner. Opplysningene ble gitt politiet fra en tredjeperson i september 1945. Direkte søk som følge av disse opplysningene ble ikke gjort. Asbjørn Hansen skulle gjerne sett at det ble søkt grundig i dette området.
- De to som så disse signalene skal ha uttalt at det så ut som om lyssignalene kom fra samme sted i området mot Ormsetvatnet. Hvor godt ble det egentlig søkt etter Lyder på vestsiden av dette vatnet, mot Mefjellet og sørøst mot Skjerivatnet?
Død lensmann
- Det var trolig svært uheldig for saken at lensmann Gunnar Aftret i Verran døde i mars 1946, midt under etterforskningen. Hans svigersønn som overtok, Ola Øra, hadde neppe det samme forholdet til saken, sier Asbjørn Hansen.
Den erfarne drapsetterforskeren har merket seg at ingen av de involverte i saken sier noe om at det er funnet flere radiosendere, hodetelefoner, reservedeler eller ladeutstyr - helt nødvendig operativt utstyr for en agent i felt.
- Min påstand er at han ikke er funnet, men fortsatt ligger oppe i fjellet. Det underbygger jeg med at det ikke er funnet mer enn en radiosender. Reservesenderen med alt nødvendig utstyr for å betjene den var trolig festet oppe i Lyders egen fallskjerm ved uthopp, slik praksisen var for noen av SIS-agentene i 1943. Jeg tror verken familien som har vært mistenkt i saken eller andre har funnet Lyder Hassel. De fant trolig kun utstyr. Ut ifra hva piloten angivelig har sagt i ettertid, ble utstyret droppet etter at Lyder hadde hoppet ut, sier Asbjørn Hansen. - Dersom Lyder Hassel hoppet i vann, er muligheten til stede for at han og skjermen ble dratt under. Men fallskjermsoldatene hadde flytevest som standardutrustning. Trolig ville den gitt oppdrift og hindret at han sank.
Feil område?
Eksagent Rolf Kahrs Baardvik har ikke tro på at teorien om at en radiosender kan ha vært festet oppe i Lyders egen fallskjerm. - Den måten å hoppe på var lite uttestet på den tiden. Og vi anså det som farlig. Dessuten hadde Lyder få hopp bak seg før han hoppet ut over Fosen, og neppe mer enn ett natthopp, sier Baardvik, som selv var hoppinstruktør.
På bakgrunn av sin egen etterforskning synes det klart for Asbjørn Hansen at søk etter Lyder Hassel for det meste er gjort i områdene øst for stedet der utstyret ble funnet.
- Mye tyder på at søkene etter han har skjedd i feil område. Kanskje bør terrenget vest-nord/vest gjennomsøkes, sier Asbjørn Hansen.
Siste syn
Baardvik og Lyder bodde sammen med flere andre agenter i et eget hus - Putney Hill no.61 i London. Den gamle SIS-agenten beskriver Lyder som en meget forsiktig og stille type. Sjenert, en som var litt innesluttet og ikke skrøt av noe. Slik Baardvik husker Lyder, var han opptatt av maling og tegning. Han var den som ble hjemme når de andre agentene dro på pub for å drikke øl og treffe damer. Asbjørn Hansen har funnet brev etter Lyder Hassel som nyanserer Baardvik sitt inntrykk. Sommeren 1943 mottok Lyder et brev fra en kvinne ved fornavn Lucy, som han tydeligvis har vært på besøk hjemme hos. De to skal blant annet ha delt interessen for kunst. Noen kløpper i engelsk skal Lyder ikke ha vært. Av etterlatenskaper fra England sendt til Hassel-familien etter krigen, er det notatbøker som viser at han øvde seg på enkle engelske ord og uttrykk. Lyder dyrket kunstinteressen i England. Han besøkte kunstmuseet Hampton Court i London, i tillegg var han på flere maleriutstillinger.
En av de siste som så Lyder Hassel i live, var nettopp agent Rolf Kahrs Baardvik. Det var på flyplassen Tempsford ettermiddagen 10.oktober 1943. Baardvik og kollega Erling Voldberg var på vei til sitt fly. Deres Halifax skulle bringe dem over Skjækerfjella i Steinkjer der de skulle hoppe ut i fallskjerm for å bemanne radiostasjonen Capricorn. - Jeg så Lyder gå mot et annet fly som sto på flystripa og ut ifra dette forsto jeg at også Lyder skulle ut på oppdrag denne dagen. Jeg visste ikke hvor han skulle, men siden Lyder var trønder og fra Fosen området, antok jeg at hjemtraktene var målet, sier Baardvik. Han husker ikke hva Lyder hadde på seg, men antar han hadde det samme som han selv: En hoppdress og under der en battleuniform.
|
