Kodenavn Apollo

 

 

 

 

 

 

Agenten som forsvant

Det er en stjerneklar kveld, 10.oktober 1943 - en gang mellom klokken 22 og midnatt. En stigende flydur høres over Trongsundet og Verrabotn. Et firemotors Halifax transportfly fra det engelske flyvåpenet er på vei inn østfra, over Fosen og Verrafjella. Flere iaktar flyet som tar minst to runder over Mefjellet og Verrasundet før det forsvinner over heia i retning Storhavet. Flyet har tatt av fra flyplassen Tempsford i Bedfordshire, England, samme ettermiddag. Foruten besetningen har flyet kun en passasjer. Og han skal snart forlate flyet. Agent, telegrafist og fallskjermsoldat Lyder Hassel (29) sitter klar på kanten av fall-luken, og piloten har slått på det røde lyset. Det er ikke lenge til uthopp......

 

Kodenavn Apollo

Lyder Hassel er fra Hasselvika og er på vei hjem denne kvelden - over tyskokkupert område. Oppdraget hans er viktig og livsfarlig: Han skal etablere en ny radiostasjon i området Agdenes. Derfra skal han rapportere til England - til mottakerstasjonen "Central" i London - om den tyske krigsflåtens bevegelser i den strategiske viktige Trondheimsfjorden.

 

Han har lenge vært tiltengt jobben som radioagent på hjemlige trakter. Det var en av grunnene til at han ble sendt fra Sverige til agenttrening i England, februar 1943. Norske og britiske myndigheter vil at han skal overta eller supplere radiomeldinger som hans tremenning og nabo, Magne Hassel, sender til England fra samme område. Magne har ikke fått full opplæring i å sende kodede meldinger fra sin radiosender og har også problemer med å kommunisere med London. En toveis sender og en utdannet radiooperatør må på plass i dette viktige området - basen for den tyske krigsmarine i Norge.

 

Secret Intelligence Service -agent Lyder Hassel (SIS MI6) har fått opplæring i radiotelefoni, koding av meldinger, nærkamp, skyting og fallskjermhopping i løpet av de nesten 8 månedene har han vært i England.

 

Natthopp

I cockpit denne oktoberkvelden har piloten over sambandet varslet besetningen om at de nærmer seg målet - pin point - det fra før avtalte utsprangstedet Søre Lysvassheia. Forholdene er gode for natthopp. Det er lettskyet, måneskinn. Ute er det noenlunde mildt, iallefall ingen frost eller tele på bakken og ingen vind av betydning. Utkasteren, mannen som skal slå Lyder et lett slag på skulderen når tiden er inne til å hoppe, er i umiddelbar nærhet. Lyder Hassel hopper. Forsvinner ut i natten, gjennom trakten i transportflyets buk.

 

Det skal i ettertid forbli uklart om Lyder hoppet ut før eller etter at rødt lys skiftet til grønt ved fall-luken. Tilbake i England og Tempsford melder mannskapet på Halifaxen om vel utført oppdrag. Pilotens rapport sier at agenten gjorde et normalt utsprang.

 

Lyder Hassel, SIS-agenten, er på Norsk jord igjenn.

 

No news

Men noe må ha gått veldig galt, selv om mannskapet på flyet mener å ha observert et normalt uthopp med åpning av skjerm. For ukene går uten at radioagent Hassel gir livstegn til sine overordnede i England. De begynner å ane uråd. Blant dem er nestkommanderende for den norske delen av SIS og sjef for etterretningskontoret, major Finn Nagel. I den månedlige statusrapporten for de enkelte radiostasjonene i Norge - såkalt progress report - for perioden 5.oktober til 4.november, står det at de ikke har hørt noe fra Apollo. I ukene etter hoppet er Apollo omtalt flere ganger i interne skriv, men det står kun "no news". Siste gang Apollo er nevt i de månedlige rapportene er for perioden 5.desember 1943 til 4.januar 1944. På lyders "agent training sheet" - oversikten over hans militære utdanning - står følgende å lese ved krigens slutt: "Sloppet i fallskjerm i Trøndelag 10.oktober 1943 for aa sette opp vaar Apollo-stasjon på Agdenes. Denne stasjonen skulle avløse vaar Lerken III paa samme sted. Ingen nyheter opptil 1.6.44. En frykter derfor at han er drept under landingen."

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Wikipedia om Lyder Hassel

 

Leteaksjon 4. og 5. juni 11

 

Rykteflom da han forsvant

 

Asbjørn Hansen om saken

 

Victor sin dokumentar

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tilbake til hjemmesiden